Category: Jeg har blitt veldig gla i å kjøre buss… det blir noen minutter ekstra søvn om morgenen på vei til jobb og en liten ettermiddagslur på vei hjem. Om jeg ikke får sove har jeg Radioresepsjonen på iPoden og kan sitte og små-le for meg selv.
Det er utrolig mange rare mennesker som kjører buss og det er en fryd å sitte å observere dem. Tiks, skavanker og generelt unormal holdning og oppførsel, passer meg midt i blinken. Jeg er så heldig at bussen går rett utenfor blokka mi og stopper rett utenfor jobben. Dette bidrar i stor grad til at jeg ikke savner å ha bil, i alle fall ikke så veldig, for det er en type busspassasjer som gjør at jeg får lyst på bil igjen. Mennesker som, når de først har satt seg, blir sittende uansett. Samma om det kun er to mennesker på bussen, har de først satt seg ned ved siden av meg, så blir de der. Disse menneskene hater jeg, virkelig HATER. Hvorfor i helvette kan de ikke flytte seg tvers over midtgangen til de to ledige setene der. Det vil bli mer komfortabelt for oss begge. Jeg er selvfølgelig ikke den eneste personen i verden som blir utsatt for disse menneskene, og jeg irriterer meg like mye når andre blir offer. Jeg ser på meg selv som en ganske forståelsesfull person, men det finnes ingen forståelse for tankegangen til disse menneskene. En liten av-art av disse menneskene er de som i tillegg føler for å snakke til meg, disse ignorerer jeg lett ved å alltid ha øreproppene fra iPoden i ørene. Desverre fungerer ikke det alltid og jeg har til og med opplevd at en mann trakk den ene proppen ut av øret mitt for at jeg skulle høre hva han sa. Han hadde dog en monolog for hele bussen og ble kastet av etter kun få stopp.
Buss er 95% trivelig og artig, men om det bare gikk å kvitte seg med disse åndsvake menneskene uten intimgrense, hadde bussturer vært helt magisk.
Tags: None